• norsk bokmål
  • svensk
  • engelsk
Fagområder Tilbake

Utfordring

De siste ti årene har kostnaden for kollektivtransporten i gjennomsnitt økt med 6 prosent årlig, mens inntektene har økt med 4 prosent (SSB statistikk). Den fører til en stadig lavere kostnadsdekning, og tilsvarende økende tilskuddsbehov. Tilskuddene har økt med omtrent 8 prosent årlig. Kostnadsdekningen har gått fra 46 prosent i 2005 til 40 prosent i 2014. 

Samtidig er det en målsetting om nullvekst i biltrafikken og betydelig vekst i antall kollektivreiser i de største byene. Hvis gapet mellom kostnad og inntekt per reise fortsetter å øke vil det bli stadig vanskeligere å nå nullvekstmålet.

Løsning

For å snu den negative utvikling må det settes i gang en spiral hvor en utvikler et kostnadseffektivt og attraktivt kollektivtilbud som kan gi flere reiser, innenfor eksisterende inntektsramme. Dette kan innebære endring av takst- og sonestruktur, effektivisering av eksisterende billettportefølje eller introduksjon av helt nye billettslag. Det er også viktig å se på balansen mellom takster og rutetilbud, og mulighetene for å differensiere takstene ut fra reisetidspunkt eller type reise.

Metode

Urbanet Analyse har gjort en rekke takstanalyser for å peke på mulig inntektspotensial ved å gjøre endringer i billettsystemet. Slike analyser vil ofte innebære gjennomføring av tidsserieanalyser for å finne lokal prisfølsomhet for ulike produkter. Vi benytter dessuten en optimaliseringsmodell som kan belyse avveiningen mellom takster og tilbud i et område. I tillegg benyttes en normert kostnadsmodell for å vise hvordan eksempelvis fremkommelighet og ruteproduksjon påvirker driftskostnadene. Vi disponerer også et verktøy som kan anslå optimal holdeplassavstand i et område, som videre kan benyttes til å si noe om etterspørselseffekt og endrede driftskostnader som følge av slike endringer.

  • Torbjörn
    Eriksson
  • Bård
    Norheim
  • Mats
    Johansson
  • Kristine
    Wika Haraldsen
  • Harald
    Høyem
  • Mari
    Fossheim Betanzo